Herson

I det jeg passerer en bussholdeplass pa min ettermiddagstur, stopper ei jente meg. "What time is it?". Forvirret over spormalet ser jeg ikke hullet i asfalten, og snubler mot henne. Jeg har ingen klokke; er sa rik pa tid at jeg ikke trenger holde regnskap med slikt. Vet hverken klokkeslett eller dato. Odsler med tid, om jeg onsker a spandere en ekstra time eller dag et sted, sa gjor jeg det uten betenkeligheter. Men jeg klarer a se pa den lille klokka til venninnen hennes at den er mellom atte og ni, kommer pa at det er middagstid og spor om hun vet om noen resturant eller kafe som serverer slikt. Pa veien dit treffer jeg pa Julia og Alyona igjen, og ber dem sla folge pa vanlig vis.

Jeg lurer pa hvorfor de snakket engelsk til meg, og de sier at jeg gikk i langermet skjorte enda det er sommer. Forklaringen er at jeg ble solbrent pa armene i dag igjen. Sola her nede er ganske sterk, og det begynner a bli alvorlig varmt. Ikke det store problemet nar jeg sykler - da har jeg jo vinden mot meg hele tiden - men jeg merker da heller ikke nar det er nok sol for jeg gar av sykkelen. Dessuten, fortsetter Alyona, var jeg blekere i huden enn folk her nede. Det er jo bare fordi jeg har dekket til de rodbrune delene, sa jeg bretter opp ermene for a vise mine rodbrune armer. "Ja jeg vet: hvit" sier Alyona. Sa brun er jeg. Men hun mener at det er noe med ansiktsformen som gjor meg fremmed. Og det er sant, folk her har noen slaviske trekk i ansiktet som jeg ikke klarer a beskrive. "Har du hort om Kherson Agency" spor hun. Jo, jeg la merke til det pa ettermiddagsturen min. De formidler kontakt mellom Ukraina og USA, hvor ekteskap er formalet, og tilbyr a arrangere hele pakka fra flybilletter til leiligheter med amerikansk standard; noe som antakelig betyr storre kjoleskap med ismaskin. Begge jentene, pa 26 og 20 ar, har registrert seg der; det koster ingenting. Men etter to maneder har de enda ikke fatt noen respons. Jeg har sett tilsvarende sider pa internett: tusenvis av jenter poserer forhapningsfult pa et par bilder ved siden av data om alder, hoyde og vekt. "Hvorfor vil dere ikke ha ukrainske menn?" lurer jeg pa mens jeg bestiller en ol til. "De drikker for mye". "Blir det ikke konflikt mellom ukrainske menn og disse utlendingene som tar jentene deres?". "Jo!" svarer de, og jeg blir synes skulingen fra nabobordene har endret karakter og foreslar at vi gar et annet sted. Alyona serverer pa en kafe i en drabantby i Herson, og vi drar dit med en av disse iltre minibussene som jeg sliter med til daglig. Etter en halv time gar vi av pa et sted hvor det bare finnes ti etasjes hoye blokker med oppsmuldret betong pa alle kanter. Men pa en varm julikveld kan ogsa et oltelt eller kafe pa dette stedet virke trivelig, pa en kald og vindfull vinterdag ma dette vare nidtrist. Julia forteller at hun jobber i en spillehall med enarmede banditter. Det er mange slike her, og de er populare - menn kan tilbringe hele dager og roykpakker her; sikkert ogsa hele lonninger. Julias vakter er 24 timer lange, og pa en vakt tjener hun tilsvarende 55 kroner. Det spors om ikke ogsa jeg hadde tatt turen til Kherson Agency om jeg hadde vart i hennes situasjon.

Julias og Alyonas historie er ikke unik. I Kiev motte jeg jo Svjeta som fant Morten ved a annonsere pa internett. Og mange andre med dem. En pessimistisk stemning hviler over stedet, selv pa en varm julikveld. Folk vil vekk. Det er riktignok noe byggeaktivitet i byen - og bygging er et tegn pa optimistisme, men det kan se ut som om alle handverkere allerede har fatt napp hos Kherson. Alle byggearbeider ser ut som dugnad; betong blandes pa en lem, mens muspuss blandes med redskap mest egnet pa et storkjokken. Og ofte stakk alle av for dugnaden var ferdig; det star mange halvferdige skelett av bygninger her. Uansett ma fagfolkene ha tatt seg alle vaterene da de dro.

Dagen etter drar Alyona og jeg pa stranda. Herson er den siste byen elva Dniepr renner igjennom for den ender i Svartehavet. I Kiev brukte jeg elva i mangel pa toalett eller busk. Og jeg vet at mye at utslippene fra Tsjernobyl renner ned Dniepr igjen. Og hva hviterusserne og russerne har gjort i elva lenger opp onsker jeg ikke a tenke pa. Det ser det heller ikke ut til at det er noen andre som gjor; her er strommer folk til stranda. Alyona benytter dagen til a sporre hundre sporsmal. "Hvorfor reiser du alene?" "Fordi a reise alene er mest krevende; jeg kan ikke gjemme meg bak noen - alt er opp til meg selv, og at det gir storst opplevelser." "Liker du monumenter?" "Nja, de er interessante, men jeg vet at bak hvert monument ligger titusner av tragiske sjebner, og jeg er glad for at vi har fa slike hjemme." "Hvorfor kommer du til Ukraina?" "Ukraina er det storste heleuropeiske landet, men jeg vet nesten ingenting om det. Ren og skjar nyskjerrighet." Jeg far svar pa et par av mine: joda, folk pusser tennene sine her, og arsaken til at bortsj alltid er forskjellig skyldes at hver kvinne har sin egen oppskrift. Antar at menn ikke lager bortsj; kanskje de gjor det i Amerika.